Jeg må flytte. Jeg klarer bare ikke se de glade ansiktene til Jens og Trine og Lise lenger. Eller hva de nå heter - disse Sonans menneskene som figurerer som reklame her på bloggen for tiden. Det blir bare helt sprøtt og feil og ... Dermed inntar jeg Wordpress og håper at det ikke blir for komplisert å styre der inne.
Følg linken til eters.wordpress.com Det er der jeg blir å finne i fremtiden - tror jeg...
I dag, en dag, da jeg hastet igjennom hovedstaden da så jeg ham. Han med ettromsen. Og jeg snudde meg fort og gikk en annen vei. Kjente at jeg ikke hadde overskudd...
Jeg sitter på Kastrup og venter på mitt fly til Bergen. Fra det ene møtet til det andre denne uken. Det er rart å kunne reise på business class, benytte loungen, drikke gratis vin og spise gode, modne oster... Ved siden av meg sitter to asiatiske damer i intens diskusjon. I salongene rundt meg sitter menn med slips. Og her sitter altså jeg. I transitt. Alene med en kald hotellseng i Bergen i vente. Dette er det jeg drømte om en gang. Men jeg vet ikke jeg, om det er så spesielt.
Hun vandrer i Oslos gater. Hun ser seg rundt. Hun studerer skoene på holdeplassene - fordi det er mye lettere enn å studere ansiktene. Anonymiteten må bevares. Hun ser de samme ansiktene igjen på de samme stedene. Menn på toget. Kvinner som ser slitne ut.
På Nasjonalteateret stasjon treffer hun ham ofte. Han smiler like uforbeholdent hver gang. Forsøker seg på noen spørsmål. Noen ganger svarer hun ham hyggelig. Andre ganger ser hun på ham som om han var luft. Han er det eneste virkelig hyggelige mennesket hun treffer på disse grå dagene. Og hun tar seg i å lure på om hun bør være redd ham. Om hun bør kikke seg over skulderen når hun forsvinner inn i mengden. Passe på at han ikke følger etter henne...
Hun flørter. Tenker på dem hun er glad i. Dem som alltid er der. Hun treffer andre. Noen av dem deler hun sitt inderste med og hører ikke mer. Noen deler hun lange dager med, som om de var et gammelt ektepar som alltid har vært sammen, og hører ikke mer. Andre forkaster hun. Hun går hjem og gråter. Hun ler seg i søvne.
Alt hun trenger er en kropp å ligge inntil. Noen å hvile med. Hun trenger å være ærlig - å kunne vise seg slik hun er - blottstille seg. Hun trenger en varm, naken, trygg kropp til å vise henne verden. Gledene og sorgene. Alt hun vil er å kunne slippe kontrollen. Alt hun trenger er noen som tar imot henne. Noen som...
Hun vil kjenne menneskene. Hun vil være alene. Hun vil ha noen som fanger henne når hun faller. Og hun vil falle alene.
Hun vil at de skal snakke til henne. Men vet ikke om hun kommer til å ha noen svar. Hun vil vite hvem de er, men vil ikke lytte til hva de sier.
Jeg er 32 år. I løpet av mine 32 år har jeg hatt 3 dildoer. Ingen av dem har jeg hatt samtidig, og jeg har hatt perioder der jeg har vært foruten.
Knutsen:
Min mann kjøpte denne til meg da vi enda var kjærester. Jeg hadde mast lenge og han gikk ut og kjøpte den største han fant. Dette var på midten av nittitallet. Den vibrerte og hadde en slags latex utførelse. Han brukte den mye på meg og jeg elsket å la ham slite meg ut med den - helst til et punkt der jeg overhodet ikke tålte mer. Jeg lånte den til en venninne og hennes kjæreste på et tidspunkt. Det var etter at jeg og venninnen min hadde prøvd den på hverandre. Jeg fikk den aldri tilbake.
Sydenvarianten:
I begynnelsen av 2000-tallet var jeg på husmorferie på Mallorca med en venninne. Vi hadde ungene våre med oss og hadde derfor lange kvelder i leiligheten etter at ungene hadde sovnet. Denne tiden brukte vi til å spille kort. Motivene på kortene var med omhu utvalgte pornografiske tematikker. Da vi snublet over noen lekre dildoer i en butikk måtte vi selvfølgelig kjøpe. Min var mørkerød og ganske naturtro i utførelsen. Dessverre viste det seg at den farget av og lakenet ble rødt under bruk. Den ble kastet noen måneder etterpå.
Den enkle:
I dag har jeg en enkel sak i hardplast skjult i nattbordskuffen. Den er sølvfarget, helt slett og sikkert skikkelig gammeldags. Mannen vet ikke om den (tror jeg). Den er min lille hemmelighet. Den vibrerer akkurat så direkte som jeg ønsker det og jeg slipper lange bortforklaringer om ungene skulle komme til å finne den, for den ligner ikke noe mistenkelig. Dagens utgave får gleden av å tilfredsstille meg i ny og ne, når jeg klarer å lure meg unna for en liten stund. Favoritten er å ligge på magen med rompa i været og den lille enkle saken strategisk plassert, vibrerende over gledespunktet mitt. Den gir meg intense og trofaste orgasmer når jeg trenger det som mest. Det hender at jeg legger meg tidlig og sniker meg til små gleder i ro og fred, mens mannen sitter i stua og ser på tv?
------
Kommentar dagen etter:
Jeg føler en forklaring er på sin plass her. I dag fikk jeg følgende kommentar i en mail: "Du er nok ikke den som har sponset sexleketøyindustrien mest..." Og jeg må le litt. Svaret mitt til det er selvfølgelig dette: Jeg foretrekker naturalia og jeg liker det spontane, ukontrollerte... Kanskje jeg rett og slett er litt gammeldags?
... Sniker deg inn på meg fra fotenden av senga. Jeg vil at du skal stryke tærne mine forsiktig, men bestemt. Når du kjenner at de krummer seg skal du forsiktig jobbe deg oppover bena mine. Du skal kjærtegne leggene mine, stryke meg kjærlig i knehasene og ta fast tak i lårene mine.
Hele meg skal du berøre.
Bakenden min skal du kysse. Sprekken min skal du kjærtegne, men du skal ikke skille leppene mine. Bare antyde hva du vil. Du kan klemme meg forsiktig der, og føre fingeren langs sprekken, krevende, men avventende. Du skal ta et krevende tak i hoftene mine for så å slikke brystvortene mine forsiktig. Så forsiktig at jeg kjenner hva du vil, men ikke mer.
Så skal du utforske sprekken. Da vil du merke at den begynner å åpne seg forsiktig. Kanskje kan du kjenne en antydning til fuktighet selv om du ikke har åpnet meg enda.
Jeg vil at du skal lytte. Ta deg god tid. La meg få tid til å kjenne hva du vil. La meg få føle antydningen av lysten din. Og jeg vil at du skal modne meg.
La meg vokse og pulsere.
Rett før jeg når bristepunktet skal du ta meg ned og spise meg. La meg lengte!
Vil du være så snill å ta meg forsiktig, men bestemt. Jeg trenger at du tar føringen og leder meg inn i fristelsen. Det er best slik. Jeg trenger en mann nå. Vreng av meg klærne. Studer meg. Slikk meg, forsiktig, men overtalende, til jeg ber om nåde. Hold meg fast og bær over med at jeg er fjollete. Det er ikke meningen, men blir fort slik når jeg er nervøs. Utforsk meg, stryk meg over brystene og baken. Tving meg til å nyte. Hjelp meg overskride nervøsitet og dårlig samvittighet. Vis meg hvordan. Ta fra meg litt av ansvaret for nå. Når du kjenner at jeg blir våt og føyelig, da skal du få komme inn. Da skal du få trenge inn i meg og fylle meg opp. Du skal ikke be om tillatelse, men ta deg til rette. Jeg trenger en mann nå. Snart.
"På vei til xxx og kommer til å være mye utilgjengelig på tlf de neste ukene. Har tenkt intenst på din kropp de to siste dagene. I går fikk jeg tilbud om kurs med overnatting på hotell Bristol i midten av april. Du bestemmer om jeg melder meg på eller ei. Kyss B-)"
Jeg smilte meg gjennom dagen en stund sammen med mann og barn. Sjekket kalenderen litt sånn tilfeldig innimellom dagens små gjøremål. Da jeg fikk et ledig øyeblikk sendt jeg svar... Det er lenge til april, men i dag var det fint å ha noe å se frem til.
Hun kommer løpende fra flytoget og rekker så vidt toget videre. Alle seter er opptatt og en gruppe mennesker står i midtgangen. Det er rushtid, men ikke den verste dagen. Hun stiller seg i et hjørne, strever med å få igjen pusten og leter skjelvende etter det siste eplet som ligger i bunn av vesken.
Gjennom øyekroken kan hun se at han studerer henne. Og hun kjenner at hun liker det. I dag liker hun det, for hun er i et strålende humør. Hun har hatt et vellykket møte, en lang tur og hun kjenner at hun sannsynligvis har klart å imponere både seg selv og andre. Og hun kjenner at det er helt greit å bli studert...
På iPoden surrer Kings of Leon. Foran henne står han og smugtitter. Og hun bestemmer seg for å lene seg tilbake og nyte det. Gløtte bort på ham av og til og sende ham det spesielle blikket sitt. Det som pleier å vekke dem. Og flyte med musikken...
Jeg har de siste dagene fått et stort og ubendig behov for å skrive om Ole. Det er fordi han er begynnelsen og slutten. Han er på en eller annen måte nøkkelen til min seksualitet.
Ole og jeg gikk i samme klasse på videregående. Ole var brautende og passe kjekk. Han var glad i damer, men dro kanskje ikke dem han egentlig ønsket seg. Jeg syntes Ole var morsom og passe kul. Ikke noe mer enn det, men nok til at jeg gadd å snakke med ham og nok til at han var hyggelig å være på fest med. Og vi festet vel en del i løpet av videregående. Mye mer enn vi hadde lov til selvfølgelig. Men ikke så mye at det ble galt. Det var fest en helg innimellom, og litt alkohol til tross for at vi ikke hadde bikket atten.
Hvordan det skjedde vet jeg ikke. Det kan jeg ikke huske. Men så er det kanskje heller ikke slike ting man husker - de tingene som bare skjer uten grunn eller fortsettelse. Men Ole og jeg var et par. Ingen visste det. Ikke engang vi selv. På skolen var vi venner, men ikke i samme gjeng. På fest utforsket vi hverandre - fysisk. Dette skjedde oftest sent på kvelden etter at vi begge hadde prøvd iherdig å finne noen deiligere og flottere å kline med. Han var etter en spesiell jente i klassen. Til og med den dag i dag så tror jeg han prøver seg med jevne mellomrom. Jeg hadde et godt øye til et par av guttene. Men vi fikk aldri napp noen av oss. Så vi søkte mot hverandre, fant et rom (aldri en krok for da kunne jo noen se oss) og kledde av hverandre noen strategiske plagg. Ikke alle plaggene, men dem som gjorde at vi kom til. Han utforsket puppene mine og kjønnet mitt med fingre og munn. Jeg utforsket ham med hender og munn. Jeg var jomfru og hva han var har jeg aldri visst. Vi snakket aldri. Vi bare utforsket og utnyttet hverandre. Men lå aldri sammen. Dette pågikk i nesten tre år før vi begge fikk oss kjærester i russetiden. Og vi lå aldri sammen. Men vi gjorde alt annet. Uten å snakke sammen.
Dette er det merkeligste seksuelle forholdet jeg har hatt noensinne. Det forundrer meg. Samtidig vet jeg veldig godt hvorfor vi aldri lå sammen. Det var min fortjeneste fordi jeg hadde fått det for meg at jeg ikke skulle debutere i fylla. Og jeg hadde alltid drukket når jeg søkte mot Ole. Men Gud så kåt jeg var...
Ole er begynnelsen og slutten på min uskyld. Han markerer skillet. Han kom etter David som var min første ordentlige kjæreste. David var så dum at han sa jeg måtte stoppe ham om han gikk for langt. Da han begynte å fikle med beltespennen min måtte jeg selvfølgelig teste ham. Derfor stoppet jeg ham og lot ham fortsette å klå på puppene mine i stedet. Tre dager etter gjorde han det slutt. Etter Ole kom Kenneth. Han var høy og moden og sjarmerende og foreldrene mine var på ferie. Jeg var nesten 18 og han var deilig på alle måter. En kveld på pikerommet satte jeg meg på ham og kvittet meg med møydommen. Han nektet å tro at jeg var jomfru. Han mente at jeg løy. Han mente jeg var for erfaren.
Det var der det startet. Historien derfra kjenner dere. Og jeg forundres over meg selv. Men jeg skammer meg ikke...
"Hei!" Hun går i sine egne tanker og ser ikke kollegene rundt seg da hun hører denne kjente stemmen som sier hei. Denne stemmen som hun bare forbinder med ett møte noen uker tilbake og som hun ikke har hørt siden. "Åh, hei ... er det deg?" sier hun i det han forsvinner inn i et møterom. En svak rødme over kinnet hans gjør at det forekommer henne at han har sett etter henne.
Hun treffer ham igjen i garderoben. "Ja, ja, du går tidlig du også?" "Hm ja..." Hun mumler noe om at hun har jobbet mye i det siste og nyter friheten ved fleksitid. De tar følge til heisen, og det er rett før hun tilbyr ham å sitte på hjem. Men hun stopper seg selv. I stedet ser hun på ham og tenker at denne mannen har tatt på meg og følt orgasmen min. Men før tanken er tenkt ut tar han et hastig farvel og løper til toget. Hun står igjen ved heisen. Og alt hun kan tenke er at hun skulle sagt at hun kunne tenke seg å fortsette. At hun kunne tenke seg mer...
Hun setter seg i bilen og smiler seg gjennom rushet.
Jeg måtte bare dele denne med dere. Det er sikkert fem år siden jeg hørte på Portishead - Dummy. Men i dag ble den gjenoppdaget av meg. Denne musikken setter meg fortsatt ut av meg selv...
Myser inn vinduene for å se om hun ser en kjent profil.
Ett skjegg som ligner kanskje...
Og plutselig står hun der.
Hun kan se navnet. Og hun kjenner det sitrer.
Hun kjenner kjønnet vokse. Ikke sakte, men plutselig.
Fuktighet.
Blod som bruser.
Hjelp!
Hva er det du gjør?
Hun rister det av seg og smyger seg inn.
Inn til ham - en ukjent.
En som bare har vært ord...
En avtale. Ingen plikter. Og hun håper...
Kroppen lengter etter at han skal åpne døren. Musikken skal være høyt på. Og hun vil ikke snakke. Hun vil at han skal få henne til å miste pusten. Miste seg selv... I det hun har tatt av seg ytterjakken kysser han henne. Lener henne inn mot veggen med et bestemt grep. Han biter henne på halsen, akkurat under smertegrensen, tar et tak i håret hennes og trekker hodet hennes til siden slik at hun mister kontroll. Og hun kjenner at hun blir varm. At gledespunktet hennes vokser hardt og brutalt. Klærne forsvinner uten at hun forstår hvordan (Kanskje røsker hun dem av selv...) og hun finner seg selv stående på kne foran det stive kjønnet hans og åpner munnen.... Før han når bristepunktet stopper han henne, fører henne bort til den røde sofaen, sprer bena hennes og bøyer seg ned...
Og hun tenker at denne gangen vil hun se hvordan han ser ut når han kommer...
Du vil at jeg skal skrive om deg. Du ønsker å bli en del av bloggen min. Du fant bloggen min en kveld, leste, og ble tent på tanken om å være en av disse mennene jeg skriver om. Jeg lot meg sjarmere slik jeg ofte gjør. Overrasket over at du hadde lyst på meg. Overrasket over at vi aldri kom til det punktet der du spurte om jeg hadde store pupper og var veldreid. Overrasket over at du likte bildene jeg sendte deg. Overrasket over at du klarer å utvise like stor interesse for mine utlegninger om familieforhold og mine tanker om livet som kroppen min. Derfor har vi pult. Og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke vet hva jeg skal skrive?
Skal jeg skrive at jeg trasket nervøs oppover Maridalsveien, og at det var rart å høre min egen dialekt da vi møttes? Skal jeg skrive at jeg likte deg, men at de uskyldige øynene dine og din melankolske livsholdning gjorde meg usikker og sjenert? Eller skal jeg skrive at jeg ikke hadde lyst til å gå da jeg gikk?
Eller vil du lese om sexen? Om orgasmene mine? Vil du lese at jeg likte de kontante støtene dine? At tennene dine mot halsen min tente meg vanvittig og at brystvortene mine fortsatt lengter etter deg? Eller kanskje du vil lese om den følelsen jeg hadde da jeg gikk? Den du vekket til live med noen kyss i døråpningen? Jeg angrer på at jeg ikke smakte på kuken din, at jeg ikke hadde et spor av deg på meg eller i meg da jeg kom hjem. Ingenting annet enn en lengtende kropp?
Hadde jeg ikke visst at du leser bloggen min ville jeg kanskje skrevet noe om hvor usikker jeg var. Da ville jeg skrevet noe om alder. Kanskje noe om at jeg ikke er vant til menn på min egen alder. (Det at jeg er så opptatt av alder vet jeg at du synes er rart?) Jeg ville ha forklart i detalj hvordan du gjør meg usikker på meg selv. At forskjellen på våre liv og vår likhet i alder gjør at jeg får lyst til å være en annen enn den jeg er. Eller at jeg i alle fall tror at jeg må? Men det skal jeg ikke gjøre. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal ta den ruta. Jeg skal være den jeg er og er ikke det godt nok så er det greit. Jeg har bestemt meg for å være akkurat så kåt på deg som jeg er. Akkurat så opphengt i å finne ut hvem du er, som jeg er. Også går det som det går. Kanskje liker du meg. Kanskje gjør du det ikke. Kanskje er jeg for pågående. Kanskje er jeg for passiv. Kanskje finner jeg aldri ut hvem du er. Kanskje får jeg ligge på armen din å være mitt uforpliktende selv. Kanskje kan vi ha fantastisk sex en periode. Kanskje aldri igjen.
Og vet du; det er greit. Jeg vil ha det gøy. Jeg vil ikke tenke. Jeg vil bare være. Bare være sånn en gang i blant. Kanskje sammen med deg. Kanskje med noen andre. Hvis du vil hjelpe meg med dette og i tillegg ha fantastisk sex, så hjelp meg å slutte å tenke...
I mellomtiden skal jeg blogge om hva jeg har lyst til å gjøre med deg.
Hele kvelden har vi gått og pirket på hverandre. Du har strøket meg over baken i forbifarten. Jeg har dratt deg ned med skjortekragen og kysset deg dypt. Slik har ettermiddagen og kvelden, til tross for mange gjøremål og plikter, blitt fin og full av forventning. Men kvelden kommer sent. Ingen av oss klarer å gjøre oss ferdig i tide, slik vi stilltiende har vært enige om. Og derfor kryper vi også til seng uten forventninger om noe mer enn kveldens tilfeldige berøringer.
Du stryker meg mildt over ryggen der jeg ligger, vendt bort fra deg. Du rufser meg litt i håret, og er egentlig bare mild og god. Og jeg bestemmer meg for at vi ikke kan la oss styre av trøttheten. Og jeg finner viljen til å tre ut av hvilestillingen, legger meg på ryggen og legger hånden din mildt, men tydelig mellom bena mine. Og du forstår. Du sprer leppene forsiktig med fingrene dine, stikker en finger prøvende inn i det bløte og varme. Og så fingerer du meg systematisk. Du fingrer meg slik vi begge vet at det fungerer best. Finner gledespunktet mitt og varmer meg sakte opp.
Og mens du utfører din systematiske jobb med kjønnet mitt kjenner jeg at varmen brer seg, at jeg skjelver og at den sitrende gleden sprer seg fra kjønnet mitt og ut i lemmene. Når du suger på brystvortene mine og ruller den lille tappen mellom fingrene dine kjenner jeg at jeg mister kontroll og at jeg kommer sakte, dypt og intenst.
Du kjenner at jeg er våt og klar nå og legger deg oppå meg. Misjonærstillingen er din favoritt. Det er den du foretrekker om du får velge. Du sniker den stive kuken din inn i meg og jeg kjenner at vi sitrer begge to. Jeg kan kjenne at du er sulten og at du kommer til å komme raskt om jeg ikke protesterer eller stopper deg. Men jeg vil at du skal ta for deg av meg. Jeg vil kjenne begjæret ditt og la deg få utløp for all den energien du har samlet opp i det siste. Når jeg kjenner at du er i ferd med å nå det punktet der begjæret ditt tar overhånd setter jeg hælene mine i rompeballene dine og nekter deg å stoppe. Jeg forsterker rytmen din og tar fra deg muligheten til å kontrollere situasjonen. Og du kommer. Du kommer intenst og jeg ser at du nesten mister deg selv et lite øyeblikk. Og følelsen av begjæret ditt, kuken din, min egen kåthet og sæden din som fyller meg gjør at jeg også kommer. Alt dette gjør at vi et kort øyeblikk ser hverandre inn i øynene og husker at vi hører sammen, og at det ikke er noen vei tilbake.
Jeg kommer inn på soverommet. Ut fra dyna sniker en liten søt kattunge seg frem. Jeg har ikke katt og forstår ikke hvor den kommer fra. Men jeg koser med den og klapper den. Snart kommer enda en og jeg må kose med den også. De er gråstripete, ganske mørke i pelsen. Plutselig dukker det som må være moren deres opp. Også hun vil kose. Og jeg koser alt jeg kan. Midt i alt dette myke og ufarlige begynner det plutselig å strømme frem katt etter katt fra senga. Alle gnir seg inntil meg og vil kose, men de blir flere og grådigere. De klorer meg og kryper oppå meg. Oppå hodet mitt. Og jeg føler at jeg ikke får puste. Jeg føler at dette er farlig og nå kommer jeg til å dø...
Jeg starter hver dag med tørrbørsting av kroppen. Jeg setter en og en fot på en skammel og børster meg oppover. Først selve foten, anklene og så leggene. Så får lårene, rumpa og nedre del av magen en god omgang. Jeg kjenner hvordan blodet begynner å strømme i kroppen og børster hver arm fra hånd til skulder. Nedre del av ryggen får sin børsting. Før jeg kan børste øvre del av ryggen må jeg hekte et langt håndtak på børsten. Til slutt børstes mage og bryst og alle børstebevegelsene samles til slutt i hjerteregionen. Så går jeg i dusjen...
Ville du likt føttene mine? Leggene? Blodutredelsen som aldri forsvinner? Arret etter en søsterkrangel da jeg var 14 - er det for stygt? Det sitter på venstre side rett under rompeballen, i overgangen mellom rumpe og lår. Hva med strekkmerker etter tre graviditeter? Førstemann satte store spor. Samtidig har disse stripene blitt en del av meg. Dette er kroppen min, magen min... Den er myk og ikke fast lenger. Den har forandret seg, i takt med hvordan jeg har forandret meg. Ryggen min er som før tror jeg. Jeg ser den ikke så godt... Den er et glemt område. I stor grad utelatt fra både pleie og bekymringer. Armene mine? De myke hendene mine? De bærer også spor av livet, men ikke så karakteristiske spor. Brystene mine? De som har ammet tre barn. Den rare føflekken på det høyre brystet.
Så kler jeg på meg. Truse og bh. Jeg kan ikke gå uten bh lenger. Truse hender det at jeg dropper om sommeren. Jeg binder kroppen min opp. Skjuler den og gjør det beste ut av den. Pakker den inn i dyrt undertøy. Andre ganger i grå, slitte truser og slappe bh'er. Kaster på meg en tights og strikkejakke. Eller fjonger meg opp i skjørt og høye hæler. Lar håret stå ut fra hodet som en uryddig såte, føner og steller det så godt jeg kan, eller knyter et skaut over det og glemmer det.
Dette er meg. Kroppen min og jeg har våre rutiner. Vi liker hverandre godt. Men vi frykter også at andre ikke skal like oss. Ikke være perfekte nok. Vi frykter at vi ikke fyller kriteriene, ikke er vakre nok, snille nok, at vi er for mye eller for lite. Men vi er i alle fall venner. Kroppen min og jeg.
Dagene kommer og går. De er ikke så forskjellige. Noen dager er bedre enn andre, men ser hun tilbake kan hun sjelden skille dem fra hverandre. Hun står opp, går på jobb, går hjem fra jobb, lager middag, vasker klær, går en tur, legger ungene, forsøker å lese litt i en bok og sovner. Det er alt som skjer.
På utsiden er det alt som skjer. Hun kjeder seg... Hun kjeder seg, men likevel ikke. Bak denne fasaden av rutiner, hus, unger, biler og pene klær kjeder hun seg. Også kjeder hun seg ikke.
Hun får kanskje en uventet sms fra en gammel bekjent: "Jeg skulle ønske vi kunne ligge i hverandres armer og lese Knut H." Hun blir myk i hjertet. Hun blir myk og forstår ikke hvorfor noen ønsker å lese Hamsun med henne?
Hun får kanskje en mail fra en hun ikke kjenner. En mail fra en som liker bloggen hennes. En mail som nesten har en stemme. Og de starter en samtale.
Kan hende går hun rundt i Oslos gater og lurer på hvem denne mannen er. Han som vil snakke med henne. Han som presiserer at hun ikke skal føle seg dum uansett hva hun skriver til ham. Han som er tilsynelatende kul, men som allikevel klarer å bruke fem linjer i en mail på å beskrive de trange kårene i en ett-roms i Oslo. Og hun kjenner at hun sitrer. Og at hun ønsker seg mer. Hun ønsker seg mer, men ikke vet hva, eller hva hun kan gi ham for å beholde ham. Og hun vet at han sannsynligvis forstår det når han leser... Han er søt på en litt rufsete og fortapt måte. Hun liker bildene. Og hun blir usikker. Han vet mye om henne. Han har dannet seg et bilde av henne. Slik han skriver regner hun med at han tror han vet hvem hun er. Og hun har selvfølgelig dannet seg et bilde av ham. Sjekket ham ut. Hverken hans eller hennes bilde stemmer. Det er hun sikker på. Samtidig tiltrekkes hun av dette ukjente. Av denne mannen som er så åpenhjertig, og på en måte så ung. Hun er flink med dem som er eldre enn henne. Vant til dem over 40. Hun som egentlig hadde bestemt seg for å bare bli 40 med det samme. Ikke 32 lenger. Bli 40 og bli ferdig med det. Det hadde vært så mye lettere.
Men så altså få lyst til å være sin egen alder igjen. Få lyst til å danse. Få lyst til å flippe ut. Være lenge oppe. Prate over en kopp kaffe i evigheter. Sove naken på en hems i en ett-roms i Oslo by... Det ville vært helt greit å være "hun over 32" i stedet for "hun som sikkert snart er 40"...
Og hun kjenner at hun har det godt. At hun får historier i hodet sitt. Historier som ikke kan fortelles enda. Historier som kanskje kan fortelles en gang, om en stund. Og hun vet at i denne historien er hun foreløpig henne med den lille nesen og føflekken over leppa, som er plassert på akkurat riktig sted. Hun liker å være en del av en annens historie. Og hun liker å snakke lenge, skrive og sitre. Lenge...
Hun står og vrikker seg på dansegulvet sammen med en ukjent mann da hun ser ham. Han står i et mørkt hjørne og glor på henne. I mens den ukjente mannen vrikker hoftene sine mot henne prøver hun å tolke om han er sint eller opphisset. Hun klarer ikke å tyde blikket hans. Klarer ikke se hva han vil, og prøver seg på å danse videre...
Når hun litt senere prøver å fange blikket hans der i hjørnet, er han borte. Hun kan ikke se ham noe sted, og går derfor munter til baren for en ny drink. Mens hun venter på tur retter hun på det sorte skjørtet og sjekker at utringningen er ok. Og i det hun snur seg for å sjekke dansegulvet ser hun ham rett i øynene.
Han står der og nesten puster henne i nakken. Mønstrer henne rolig fra topp til tå, bøyer seg frem, ser strengt, men opphisset på henne og kysser henne krevende og dypt. Han drar henne bort fra disken og inn i mørket. "Jeg ser at du gjør det du er best til" sier han. Hun ser ned, sitrer litt, skjuler smilet sitt og svarer ikke. "Dette må du nok gjøre opp for" sier han. "Slike tøser kan ikke gå løse på byen" sier han mer bestemt. Han holder hendene hennes i et fast grep, trekker frem mansjettene fra lommen og fester dem bestemt rundt hvert av håndleddene hennes. Han stryker henne over håret med den ene hånden. Så lurer han den andre hånden sin under skjørtet hennes, stikker en finger ømt, men bestemt inn i det varme kjønnet hennes, og drar henne hardt i håret da han kjenner hvor våt hun er allerede. "Det var det jeg visste" sier han, "du må tuktes". Han drar henne med seg ut av lokalet. Mansjettene må synes for alle, men hun prøver å skjule dem så godt hun kan der hun dyttes og dras diskret ut av lokalet.
Den korte veien hjem til leiligheten hans forteller han henne i detalj hva som kommer til å skje med henne. Han forteller henne hvordan hun kan bidra til å blidgjøre ham og hva som vil gjøre ham strengere. Han forteller henne hvilke straffer som venter om hun ikke gjør som hun blir instruert, og hvilke belønninger han vil gi henne om hun gjør som han sier til punkt og prikke. Hun prøver å huske instruksjonene hans; Når er det på sin plass med et unnskyld, og når var det på plass med en innrømmelse, "ja, jeg er en tøs" og når får hun lov til å si "vær så snill", eller "takk". "Jeg skal aldri gjøre det mer..." og hun smiler for seg selv. Han ser smilet hennes. Selvfølgelig gjør han det! Han er så altfor observant. Og hun kan se ham tenke - planlegge - noe. Så fester han de siste to mansjettene rundt anklene hennes og styrer henne inn i leiligheten sin.
... den flate hånden lager et skarpt smell i det den treffer rumpeballene hennes. Hun prøver å trekke seg unna, men kommer ikke løs der hun ligger fastbundet over en stol. Bena er litt spredt, slik at han kan se kjønnet hennes. Den flate hånden treffer henne igjen og hun kjenner smerten som blander seg med den kåte forventningen hennes...
... kuken hans mot hennes munn. Hodet hennes styrt med et fast grep...
... fingrene hans som nesten rører ved henne akkurat der hun trenger det mest. Vær så snill...
... de uutholdelige orgasmene som veller opp som en kontrast til smerten i håndleddene og brystvortene....
Det hender at det forundrer henne. Det forundrer henne at menn finner henne attraktiv.
Hun vet ikke helt hvorfor det er slik. Ofte kan hun se seg i speilet og se en kvinne som falmer, en sliten og uflidd kvinne. Men noen ganger kan hun også se seg i speilet, søke inn i de grønne øynene og se noe vakkert, noe sjeldent og spesielt. Hun kan ta på seg skjørt og høye hæler i et forsøk på å vekke attrå hos menn. Men hun kan også pakke seg inn i stygge dongeribukser, slitte joggesko og gensere ikke engang hennes mor synes er vakre.
Men hun vet hva det er som vekker menn. Det er ikke de høye hælene eller skjørtene. Og det spiller heller ingen rolle om hun har på sine styggeste gensere. Det er smilet hennes, og øynene når hun ler. Det er det de sier. Alle sammen! Noen kan i tillegg mumle noe om rumpa eller puppene. Og joda, hun tror dem. Hun forstår jo at det må være noe som tiltrekker når hun har evnen til å få menn til å henge etter henne i årevis. Hennes gamle elskere har alltid åpne armer. De varter henne opp med jevne mellomrom. Gir henne komplimenter. Deler sine lyster med henne. Og noen ganger. Noen ganger lar hun seg friste. Noen ganger lar hun seg forelske (ørlite grann). Noen ganger får hun dårlig samvittighet og lar dem bruke henne litt. Hun liker det på en måte. Samtidig avskyr hun det. Hun avskyr å kjenne at hun har gjort mer enn hun ville. At hun har latt sin egen vilje vike for en annens.
Og andre ganger - som nå - i dag... Da lar hun seg forundre over at hun så lett kan legge det daglige livet på hyllen. Hvordan hun kan la seg flyte inn i en verden full av komplimenter, nytelse og mangel på forpliktelse. Det er rart og naturlig samtidig. Rart å føle en annen manns hud, rart å snakke om andre ting, rart å måtte anstrenge seg for å forstå den andre, rart å få komplimenter. Men det er godt å føle seg attraktiv. Det er deilig å føle en annen manns blikk på kroppen. Rart å la ham få se. Men godt å kjenne at han også kan se det. At han også kan se det samme som henne. At han kan se hvordan øynene hennes lyser. At han kan se det vakre som også hun får øye på hos seg selv en gang i blant.
Så tenker hun. Kanskje, tenker hun, er det bare sexen. Kanskje er det slik menn gjør for å få sex. Kanskje er det teatralske særtrekk hos henne som gjør at de blir, og som gjør at de fortsetter å bli hos henne - sporadisk.
Dette er et rop om hjelp ut i eteren. Jeg har grunnet på noe de siste dagene og trenger et svar.... Problemstillingen er: Hva er bra sex? Og hva regnes som normal sex?
For å forklare dette må jeg først fortelle en liten historie fra virkeligheten: Etter noen dager på kurs, mye alkohol, underskudd på kvinner i kursgruppen og noen saftige kommentarer og lure smil endte jeg til sengs med en av mine kurskolleger. Lykkeligvis viste det seg at han hadde en deilig kuk, evne til å snakke med meg etterpå, og ønske om mer. Sexen var preget av store mengder alkohol, og var derfor middelmådig. Vi endte imidlertid til sengs neste kveld også, da med mindre alkohol, men allikevel middelmådig. Alle mine analyser tyder på at dette har med rytme å gjøre, i tillegg til at han tydeligvis har for vane å fingre relativt tilfeldig og umotivert. Til tross for dette kjenner jeg at sitrer ved tanken på kuken hans. Og han vil mer....
Problemet mitt er følgende: Regnes sex med en støtrytme på 120 til 150 i minuttet som god sex? Jeg har liten glede av en slik maraton og er nok heller av den saktmodige og seige typen. Jeg liker å kjenne etter, å fylles opp og variere rytmen. Sensualiteten er viktig, det samme er oppvarmingen og følelsen av at hele kroppen er med. Aller helst har jeg lyst til å fortelle ham at jo, vi kan godt treffes, men da må han endre taktikk og lytte mere. Men det blir klisjefylt og jeg vet at jeg selv får helt angst om mine elskere skulle komme til å diskutere problemstillinger av mer relasjonell art med meg, og kreve at jeg stiller opp på visse premisser. Denne mannen er relativt moden og det får meg til å lure på en annen ting. Jeg har nemlig opplevd fenomenet før (om enn i mindre alvorlig grad). Min opplevelse er at modne menn oftere er raskere til å be om analsex, og å måtte ha et heftig ritt før de klarer å komme. Er det slik at menn, når de kommer opp i en viss alder mister følsomheten og trenger "trangere kår" eller heftigere stimulering? Eller kan det være at rytmefenomenet skyldes at sensualiteten blir for nærgående og at man derfor velger det motsatte? Eller er det bare lært i pornofilmer? Eller har jeg bare vært uheldig?
Det hadde vært fint om noen kunne veilede meg på disse punktene, for jeg mister litt motivasjon og blir rett og slett usikker på det hele ( egen seksualitet, forholdet til sex, ja det hele...) Om dere ikke ønsker å kommentere i kommentarfeltet , eller bare er en likesinnet kan også mail sendes til eter@live.no
Stemningen samlet sett er sannsynligvis ganske laber. Hun er imidlertid i bedre stemning enn på lenge. Vinen virker godt og musikken svinger i takt med hjertet hennes. Dansegulvet er tomt, men hennes venninne blir trofast med utpå når favorittlåten drypper ut av høytalerne. Hoftene svinges, brystene duver og hun håndterer de høye hælene med stil. Kjolen sitter som et skudd.
Hun og venninnen er på forretningstur med så og si bare menn. Mens damene danser sitter mennene i klynger i sofaene rundt dansegulvet. Noen av dem er modigere enn andre, noen er fulle og noen føler seg bare ensomme. Hun vinker dem ivrig inn på dansegulvet, men ingen reagerer. Noen blir riktignok litt mer fremoverlent, men ingen reiser seg. Ikke før hun går bort og drar noen utvalgte med seg opp og ut på dansegulvet.
Og så danses det. Hun elsker den oppmerksomheten en kvinne nødvendigvis får blant mange menn på dansegulvet. Hun danser tett med flere av dem. Hun vrikker hofter og underliv sammen med dem. Hun kjenner kåtheten som alltid kommer når hun danser. Den pulserende musikken. Mørket og luktene. Alkoholen. Disse tingene som alle legger til rette for overfladiske bekjentskaper i kroker eller fremmede senger.
En av mennene peker seg ut. Han er høy og stor og beveger seg utfordrende, men elegant. De danser mye. Hofter møter hofter, hender som streifer forbudte områder. Neser som nesten møtes, men ikke mer.
....
Historien kan bli lang, og jeg ser at jeg ikke blir ferdig med den. Men for å få det fortalt - dette skjedde:
Jeg endte på et rom med sistnevnte mann. Han som var så utfordrende og mandig, ble myk og "pusete". Dette endte i at min tenning forsvant. Han stod uten klær. Jeg gikk.
Dette overrasket meg. Samtidig er jeg svært fornøyd. Uten at jeg vet helt hvorfor...
Mannen sier: Se meg! Hør meg! Den fåmælte sier neste: Jeg likte bildene Svensken sier: Inspirer meg Vestlendingen sier ingenting. Doktoren sier: Jeg drømmer om deg
Jeg sier: La meg være i fred
Mannen lager brød til meg. Svensken kjøper håndjern til meg. Den fåmælte kjøper ingenting, men lover velstand. Doktoren lover luksus. Vestlendingen sier ikke et ord.
Jeg gir dem kroppen min, tankene mine og selvbildet mitt.
Mannen gir meg tryggheten. Doktoren gir meg lengtende blikk. Vestlendingen er nesten glemt. Den fåmælte gir meg ingenting bortsett fra adspredelsen. Svensken gir meg utfordringene og leken.
Noen ganger tenker jeg at det blir for mye. At jeg ikke burde... For min egen del. For min integritet. For naboene. For alles del.
Andre ganger tenker jeg at jeg ikke klarer meg uten. At jeg hadde visnet om jeg ikke... Jeg tenker at jeg føler meg levende.
Men for å være helt ærlig; Jeg kunne godt gitt noen av dem bort. Både doktoren og den fåmælte kan få dra. Jeg trenger dem ikke. De krever for mye og gir for lite. Vestlendingen hadde jeg tatt imot med åpne armer om han ville. Mannen blir. Og svensken... svensken han bare er. Stadig litt mer utforskende, og stadig en sjel med tilknytning. En uforklarlig relasjon som jeg kan drukne meg i ved behov.
Samtidig det stadig tilbakevendende spørsmålet. Blir dette for mye? Drukner sjelen min eller blir den reddet.
I dag har jeg vært kåt. Kåt på han som sitter overfor meg på kontoret. Det hender at jeg noen ganger tar på meg en utringet topp med overlegg. Bare for å sjekke om han reagerer. Bare for å sjekke om han ser bort i det jeg fanger oppmerksomheten hans.
Han er ikke superflott. Men han er gøyal og seriøs. Han ler av vitsene mine. Han er høy og staselig.
Tenk om jeg bare hadde fulgt etter ham ut i gangen. Tenk om jeg hadde sneket meg inn til ham i garderoben. Tenk om jeg bare hadde sagt det til ham. Tenk om jeg bare hadde latt ham ane de stive brystvortene gjennom blusen. Tenk om jeg bare hadde strøket ham bestemt over baken.
I dag kunne jeg ha tenkt meg å komme ut fra garderoben. Sånn passe rødblussete i kinnene. Sånn passe krøllete i klærne. Med sæden hans sakte dryppende ut av meg resten av dagen.
Mefisto har gjort meg oppmerksom på flere erotisk blogger de siste dagene. Jeg har selvfølgelig lest dem til øyet ble stort og vått, og takker Mefisto så mye for inspirasjonen i en ellers relativt grå hverdag. Opplevelsen av å lese disse bloggene har imidlertid vært relativt delte. Ikke fordi jeg ikke setter pris på litt erotikk i hverdagen, men fordi disse historiene setter min historie, min identitet og min bloggidentitet på prøve.
Jeg har hatt en bloggkariere de siste to årene der erotiske fortellinger har vært en stor del av mitt bidrag til bloggsfæren. Jeg ble til og med omtalt og intervjuet i dagbladet en gang på grunn av at jeg var kvinne og skrev om sex. Men den siste tiden har jeg merket at mine fantasier og driven til å skrive er borte og at jeg, i den grad jeg skriver om erotikk i det hele tatt, må presse frem de siste restene av inspirasjon.
Samtidig synes jeg vel selv at det er på dette området jeg oftest får frem de fineste historiene. Det er her jeg virkelig klarer å produsere de komplekse og mangefartede stemningene og følelsene. De andre historiene jeg prøver meg på blir oftest for sentimentale eller for klagete, og fanger øyeblikket i for liten grad. Og nå ser jeg altså at det finnes flere blogger som gjør dette på en vel så sexy måte som jeg mener jeg kan selv. Dette rokker ved min blogger identitet!
Selv om det er slik at det finnes mange blogger med identiteter som utgir seg for å være noe annet enn de er så er det jo ofte slik at blogger identiteten henger sammen med den identiteten man har i det virkelige livet. Slik er det i det minste for meg. Der noen velger å være helt anonyme synes jeg at jeg forteller mye om meg selv og mitt liv. Og jeg er sikker på at om mennesker som kjenner meg godt kom over denne bloggen, så ville de forstå hvem jeg var.
Slik er det selvfølgelig fordi jeg vil ha det slik. Men det er ikke sånn at jeg nødvendigvis ønsker å bli gjenkjent. Det er vel heller sånn at jeg liker spenningen. Jeg liker tanken på at naboen leser bloggen min uten at jeg vet det. Og i denne spenningen ligger jo også akkurat det at jeg ønsker at naboen min skal få en smakebit av hva jeg kunne ha vært om han hadde kjent meg på en annen måte. Eller kanskje kollegaen min burde fått denne smakebiten.
Men hvilken interesse har så naboen eller kollegaen av å lese slike innlegg som dette? Og ville det i så fall si ham / henne det jeg ønsker at det skulle? Svaret på dette sier seg, i mine øyne, selv. Nei selvfølgelig ikke! Det bildet og den identiteten jeg ønsker å ha og som jeg for noen år tilbake hadde i mye større grad dreier seg om antydningen. Det dreier seg om å fremstå som spennende og dristig uten å nødvendigvis være vulgær. Det dreier seg om å få kollegaen min til å lure på hvordan jeg er i senga, eller hvordan jeg ser ut naken. Det dreier seg om å få en bekjent til å ønske han ble litt lenger på festen min, eller å få ham til å ønske å kjøre taxi med meg hjem fra byen selv om det innebærer en betydelig omvei og store ekstrautgifter.
Selv kjenner jeg at jeg virkelig lever når jeg kan titte i smug på en av mine kolleger og lure på hvordan han ville føltes, hva han liker å gjøre og hvordan det ville være å dele intime stunder med ham. Og jeg kjenner også at jeg lever når jeg kan bevege meg i en folkemengde på skolen en 17.mai eller på en juleavslutning og veksle blikk med en av lærerne, kanskje en rask berøring i forbifarten, og vite at vi to vet noe som ingen andre må vite. Og jeg liker å kle meg med en dyp utringning når jeg skal i møter, tilfeldig bøye meg over bordet for å ta noe og så vidt vise et glimt av lekkert undertøy. Dette å merke at kollegers eller samarbeidspartneres blikk trekkes mot utringningen og at de blir litt ukonsentrert er noe som gjør livet til litt mer av en lek.
Denne leken har jeg altså glemt, både i bloggverden og i det virkelige livet. Og det er altså dette som blir så deprimerende når jeg leser bloggene til Mefistos venninner. Jeg har blitt for ordentlig og tekkelig.
Og det er altså dette jeg må finne tilbake til om det skal være noen vits i å skrive her i det hele tatt. Jeg må våge å vise hvem jeg. Men dette gjelder vel både i bloggen og i det virkelige liv. Jeg trenger ikke handle bare om sex eller bare om det ordentlige. Det er vel kanskje kombinasjonen som kan gjøre meg noe mer spennende, både for meg selv og for andre. Det er kanskje det at jeg er en relativt vellykket karrierekvinne, en god mor og hustru samtidig som jeg kan delta i dampende sexy sex og ha mange elskere som skal rendyrkes, ikke bare den tekkelige moren og karrierekvinnen.
